Nye Veier Magasin | 2. MELLOM OLJEFAT OG MATFAT UTPÅ HAVET
868
page-template-default,page,page-id-868,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
SAMTALE: Havforskningsdirektør Sissel Rogne vil starte en samtale om konsekvensene av det vi mennesker holder på med til lands og til vanns.

MELLOM OLJEFAT OG MATFAT UTPÅ HAVET

– Skal vi ta bærekraft på alvor, kan vi ikke fortsette som før, mener havforskningsdirektør Sissel Rogne. Hun vil øke folks bevissthet om havets tilstand. Ett av grepene er en årstale som setter utviklingen i havet i perspektiv.

Sissel Rogne holdt sin første årstale i juni i år. På samme måte som sentralbanksjef Øystein Olsen analyserer de økonomiske perspektivene i sin årstale, tar Sissel Rogne for seg utviklingstrekk, konflikter og faremomenter relatert til havet, i sin.

Gjennom denne talen ønsker hun å starte en samtale om konsekvensene av det vi mennesker holder på med til lands og vanns,
som har stor betydning for havets mange viktige roller. Havforskningsdirektøren mener bærekraftig forvaltning vil bety at vi må ta noen grep for omstilling som kommer til å gjøre «vondt» om vi skal greie å nå målene vi har satt.

– Havet er ikke bare et oljefat og et matfat. Havet spiller en svært viktig rolle for klimaet og miljøet vårt. Havet er som den  en av klodens lungelapper. Ikke bare skjer halvparten av verdens oksygenproduksjon i havet, havet er også jordens termostat og har tatt opp i seg brorparten av den siste tids oppvarming, sa Rogne i årstalen.

Helhetlig – også om olje

Målet er å bruke Havforskningsinstituttets enorme kunnskapsbase om hav og kyst til å gi en tydeligere stemme i formidling av kunnskap og råd om havforvaltning. Det gjelder også i kontroversielle saker som norsk olje- og gassvirksomhet i sårbare områder der konsekvensene kan bli store eller langvarige. Et av grepene er en helhetlig gjennomgang av alle effektene av norsk petroleumsvirksomhet på økosystemene i havet.

– I motsetning til tidligere uttalelser, ser vi ikke bare på den mulige lokale effekten av tillatelsene, men påpeker at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel har konsekvenser for det globale klimaet, sa Rogne i talen.

Hun mener vi bør kunne gjøre noe med det som er menneskeskapt av klimaendringer. For å få en god omstillingsprosess for samfunnet vårt, er det vesentlig at vi får mer tid til omstillingen med trygge økonomiske rammer.

Fare for varig endring

For endringene skjer fort og gir seg store utslag i nordområdene.

– I Barentshavet spesielt, men også i Norskehavet og i Nordsjøen, ser vi at havet forandrer seg – vi er i en risikosone – og klimaet endres raskere på vår halvdel av kloden. Dette kan gi store økonomiske konsekvenser. Det er dramatisk når varme økosystemer har krabbet nordover på få år og med en fire ganger høyere hastighet enn forutsatt. Klimamodellene våre viser at det ikke er sikkert at vi fortsatt får vinteris i Barentshavet. Gleden over den store torskebestanden kan bli kortvarig, fortsatte hun i årstalen.

Om det ikke lenger dannes vinteris i Polhavet, kan det bli en betydelig og varig endring som ikke nødvendigvis er reversibel.

– Det kan gi virkelig store klimaendringer, noe som vi ikke har opplevd før. Dette er det berømte «tippepunktet» i Artkis, sa Rogne.

Mer kyst og oppdrett

Selv om havområdene var tema for den første årstalen, betyr ikke det at kysten og hvordan den påvirkes av oppdrett, gruvedrift og andre aktiviteter er uviktig.

– Utfordringene er store – også her, sa havforskningsdirektøren.

Men blant alt som haster, er det noe som haster mer. Derfor ble det hav og grunnlaget for god havforvaltning som ble fokus i den første havtalen.

 

 

 

Havforskningsinstituttet

  • Et av de største marine forskningsinstituttene i Europa med ca. 1000 ansatte.
  • Landsdekkende med hovedkontor i Bergen, forskningsstasjoner i Tromsø, Flødevigen, Austevoll og Matre og feltstasjoner i Porsanger, Rosendal og Etne.
  • Undersøker livet i havet ved hjelp av sju forskningsfartøyer, en rekke innleide fiskebåter og utstrakt jobbing i felt langs hele kysten.
  • Gir råd om høsting av ca. 80 fiskebestander.
  • Undersøker ca. 13 000 oppdrettsfisk for ulovlige og uønskede stoffer årlig.