Nye Veier Magasin | 3. RIVALER MED FELLES TRO PÅ HAVBYEN
869
page-template-default,page,page-id-869,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive

RIVALER MED FELLES TRO PÅ HAVBYEN

Først byrådsleder i Bergen og Aps byrådslederkandidat Roger Valhammer til kommunevalget 2019.

Hva gjør Bergen til Norges havby nummer én?

Bergen er Bergen på grunn av havet. Det historiske Bergen er omkranset av fjell, og opp gjennom historien er det sjøen og havet som har knyttet oss til omverdenen – både nord- og vestover. Det har skapt en særegen kultur som gjør at næringslivet her lykkes – med et internasjonalt vidsyn og en evne til å se og gripe mulighetene. I dag har vi en unik miks av bedrifter, gründere og forsknings-, utdannings-, og forvaltningsmiljøer innenfor hav, sjømat, skipsfart, verft og leverandørindustri. Alt dette gjør i sum  Bergen til Norges havby nummer én!

Hvilken rolle vil marine næringer spille for Bergen i fremtiden?

Marine næringer har et enormt potensial, og jeg vil spesielt trekke frem sjømat. 70 prosent av jordoverflaten er dekket av hav, men bare 2 prosent av det vi spiser, kommer fra havet. Sjømatnæringen vår er allerede verdensledende, og verdens største sjømatselskaper har hovedkontor i Bergen.

Vår region har både kompetansen og menneskene som skal til for å øke bærekraften, verdiskapingen, skape flere arbeidsplasser og ikke minst løse miljøutfordringene i de marine næringene. Kombinasjonen av verdensledende næringsaktører og verdensledende forskningsmiljøer er nøkkelen som vil sikre at vi lykkes med å utvikle havbyen Bergen og Norge som marin stormakt.

Hva vil et byråd ledet av Ap gjøre for å stimulere utviklingen av den maritime sektoren?

Det er staten som sitter på de største og 
viktigste virkemidlene, og i dag har vi en

regjering som sitter passiv og lar mulighetene fare forbi, som med havvind. Lokalt sitter vi ikke på den kapitalen som skal til for å utvikle industrien, men jeg har tatt til orde for etableringen av et statlig selskap for havvind med hovedsete i Bergen.

Lokalt kan vi stimulere og legge forholdene til rette for utvikling gjennom for eksempel å stille krav til nullutslipp i fergesektoren. Verftene på Vestlandet har allerede levert nullutslippsskip for persontransport, og vi mener at vi nå må stille krav om lavutslippsteknologi i flere typer skip.

Som kommune ønsker vi å bidra til at klyngene lykkes – ikke minst de marine og maritime klyngene. Dette byrådet har ryddet opp i en langvarig konflikt rundt Bergen Havn, og vi legger nå til rette for en flytting av havnen. Samlokalisering av den marine klyngen i et pulserende miljø midt i byen vil skape synergier. Vi legger til rette for at kunnskapsmiljøene blir samlokalisert, og det vil styrke miljøet for fremtiden.

Hvilke muligheter peker seg ut som spesielt viktige i Bergen som havby?

Bergen er havets Silicon Valley, der verdensledende forsknings-, utdannings- og forvaltningsmiljøer samspiller med næringslivet. Byen er stor nok til å romme virkelig store bedrifter og fremragende kompetansemiljøer, men samtidig liten nok til å skape tette og sterke miljøer. En perfekt størrelse.

Med den viktige rollen havet ser ut til å få i tiårene som kommer, tror jeg mulighetene for en havby som Bergen er uante. Vi skal utnytte og bygge videre på de sterke miljøene og næringene vi har, samtidig som vi må bygge nye næringer på toppen.
Her vil jeg særlig peke på flytende havvind, der mulighetene ligger til rette for å skape et nytt industrieventyr i Norge. Skal vi lykkes med dette, trenger vi en aktiv stat som går foran og tar risiko og bidrar til en modning av industrien, slik at kostnadene ved denne typen teknologi blir redusert, og vi kan begynne å produsere fornybar energi i stor skala. Dette er en mulighet vi bare ikke kan la gå fra oss.

Hvordan er Bergen som maritim by rustet for det grønne skiftet?

Paris-avtalen setter rammene. Norges og Bergens kompetanse innen olje og gass gir oss en veldig sterk posisjon når det gjelder utviklingen av nye industrier og ny teknologi, spesielt flytende havvind. På samme måte som med vannkraften og oljen, kan det bli et nytt energieventyr, og det vil samtidig stå helt sentralt i oppnåelsen av klimamålene.

I tillegg til det jeg har nevnt, skal utslippene fra skipsfarten kuttes med 50 prosent innen 2050. Det betyr at gamle lasteskip skal byttes ut, og de nye skipene skal bygges. Grønn skipsfart vil skape mange spennende arbeidsplasser i årene som kommer. Det er viktig å se mulighetene i det grønne skiftet – de er større en begrensningene. Bergen skal ha den beste kompetansen og teknologien på dette feltet i årene som kommer.

I mindre skala har Arbeiderpartiet tatt til orde for en blå bybane til sjøs, som nå blir utredet. Vi vil flytte persontransport fra øyene utenfor byen fra bil til utslippsfrie hurtigbåter. Det vil bidra til mindre veitrafikk og passer godt for bergensernes tette forhold til hav og sjø.

HARALD VICTOR HOVE (H)

Høyres byrådslederkandidat til kommunevalget 2019.

Hva gjør Bergen til Norges havby nummer én?

Bergen har en nesten tusen år lang sjøfartshistorie, som knutepunkt for Norges handel med kontinentet. Dette har skapt en kultur av driftighet og omstillingsevne som lover veldig godt for fremtiden. Bergens-rederne var for eksempel de første til å gå fra seil til motor, lenge før de tenkte det samme i Arendal.

Rederne er ryggraden i den maritime næringen. Skal man jobbe på havet, trenger man skip, enten det er for olje og gass, transport, subsea mining eller havvind. I dag er 40 prosent av den norskeide handelsflåten kontrollert av Bergens 25 rederier, det gjør byen til en global stormakt på havet.

Hvilken rolle vil marine næringer spille for Bergen i fremtiden?

Jeg tror den vil få enda større betydning enn den har hatt til nå, fordi en voksende befolkning vil trenger mer mat. Store deler vil komme fra havet, også fra større dyp enn vi jobber på i dag. Her i Bergen har vi lokale leverandører som utvikler nye produkter basert på alger og plankton, og den eksisterende oppdrettsnæringen har en lys fremtid når luseproblemene blir løst.

Andre felt, som subsea mining, er på begynnerstadiet, men vil få enorm betydning. Sjeldne jordmetaller som er helt essensielle komponenter i for eksempel mobiltelefoner, finnes i ekstremt begrensede forekomster på landjorda, men Universitetet i Bergen har kartlagt at det finnes i større mengder på havbunnen. Det må være vår ambisjon å gjøre dette til et globalt teknologieventyr. Inntjeningen kan til og med bli stor nok til å bidra substansielt til å erstatte inntektene fra olje og gass, selv om gass vil være i bruk i mange år fremover.

Hva vil et byråd ledet av Høyre gjøre for å stimulere utviklingen av den maritime sektoren?

Aller først vil vi stille krav til cruisenæringen om grønn, utslippsfri teknologi. Vi sier ikke nei til cruise, og tar gjerne imot gjestene, men det må skje uten forurensning. Ja til cruise – men landstrøm og utslippsfri havn som ambisjon.

Den nye havnen i Ågotnes vil også være et viktig bidrag for å legge til rette for smarte og autonome skip. Med en topp moderne havn og stadig økende godsmengde vil vi kunne flytte mer gods over på utslippsfri skipstransport. Generelt sett er vi opptatt av å legge forholdene til rette for etablering og ikke minst boliger og utdanningstilbud. Vi skal også sørge for at Bergensskolen er en skole som gir elevene det kunnskapsgrunnlaget de trenger for å utvikle ny, grønn teknologi som vi skal leve av i fremtiden.

Hvilke muligheter peker seg ut som spesielt viktige i Bergen som havby?

Her vil jeg igjen si subsea mining. Vi har et kompetansemiljø på et havuniversitet i verdensklasse – og har rederier som er i stand til å hente ut verdiene. Jeg er også glad for at Utsira er blitt konsesjonsområde for havvind. Gjennom BKK skal vi utvikle en helt ny infrastruktur for kraft produsert i havet – og den kraften vil i seg selv bli en motor for grønn utvikling, en viktig inntektskilde og jobbskaper. Her må kommunen ta et tyngre ansvar enn den har gjort til nå.

Hvordan er Bergen som maritim by rustet for det grønne skiftet?

Vi har elektrifisert fergene, og sjøtransport bør være det neste. Tusenvis av skip i nærtrafikk langs norskekysten er modne for utskiftning, og vi har teknologi som gjør at de kan elektrifiseres eller få hybridløsninger. Jeg etterlyser statlige virkemidler som kan stimulere denne utviklingen på samme måte som elbiler. Her har vi den lavest hengende frukten vi kan plukke i miljøsammenheng, og vi vet at det lar seg gjøre. Men vi må få elbilfordeler til havs. Utslippene i skipsfarten skal halveres innen 2050, og dette er et tiltak Norge kan stille seg bak. Det vi vet, er at vi blir lyttet til internasjonalt.

Generelt sett må jeg si at det er grunn til stor optimisme. Vi er en havnasjon, og havet er nøkkelen til å løse de globale utfordringene. Med resten av Vestlandet i ryggen, står Bergen bak roret med mange av Norges løsninger til de globale utfordringene. Og er det én ting Norge kan, er det hav – fra overflate til bunn.

 

Generelt sett må jeg si at det er grunn til stor optimisme. Vi er en havnasjon, og havet er nøkkelen til å løse de globale utfordringene.