Nye Veier Magasin | 7. FLYTENDE HAVVIND
873
page-template-default,page,page-id-873,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Den første demonstrasjonsmodellen for flytende havvind sto klar i 2009. Den kalles Hywind demo og er fortsatt i drift utenfor Karmøy.
Foto: Øyvind Hagen/Equinor

FLYTENDE HAVVIND – NY BØLGE AV FORNYBAR ENERGI

Mens diskusjonen går om vindmølleparker på land, har flytende havvind kommet mer i vinden. Ute i havet kommer vindmøllene mindre i konflikt med andre interesser, samtidig som de produserer ren energi.

30 km utenfor den nordøstlige kysten av Skottland står det seks enorme havvindturbiner som balanserer på bølgene. Diameteren er 154 meter og høyden 253 meter. Siden oktober 2017 har de jobbet seg gjennom vind og bølger for å gi energi til 22 000 husstander. Equinor og Masdar står bak Hywind Scotland, verdens første anlegg for havvind.

– Flott, men på tide, synes Finn Gunnar Nielsen, professor i geofysikk ved Universitet i Bergen og faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Bergen Offshore Wind Centre. Han var med på å klekke ut den gode ideen om det å kunne benytte seg av flytende vindturbiner til havs til energiproduksjon allerede da han jobbet i Hydro i 2002.

Har Europas beste havressurser

Først var ideen at havvind kunne brukes som strømforsyning til olje- og gassplattformer. Men etter hvert så Nielsen og hans kollegaer at potensialet var større enn det. Nå er han opptatt av at havvind kan være en løsning for å gjøre store kutt i klimagassutslippene. Han minner om at det arbeides for at Europa skal bli karbonnøytralt innen 2050.

– Norge er et av få land i Europa hvor CO2-utslippene går oppover. Vi må kort og godt gjøre noe, vi må kutte. Vi har Europas beste havressurser, dem kan vi bruke til å redusere egne utslipp, og målet må være å eksportere energi fra havvind til Europa.

Han snakker om et stort ressursgrunnlag, det skal være mulig å produsere 100 ganger mer enn det norsk vannkraft gjør. For å produsere like mye energi som vannkraft gjør i løpet av ett år, trengs det et område på ca 80 km ganger 80 km til havs.

Trenger insentiver for å utvikle industrien

Da han dro til Brüssel for å snakke om energi fra flytende vindturbiner på begynnelsen av 2000-tallet var holdningen litt sånn «you crazy Norwegians». I 2009 sto den første demonstrasjonsmodellen klar, Hywind demo, utenfor Karmøy der den fortsatt står og går. Grunnen til at den var flytende, er at det er en enklere og billigere løsning på havdyp som er typiske i store deler av verden.

I dag trengs det økonomiske insentiver om produksjonen skal utvikles.

– Dette er litt som høna og egget. Pris er knyttet til volum, og en får ikke opp volumet før en får ned prisen. Til tross for at olje og gass skal fases ut, så får næringen leterefusjoner slik at staten nesten dekker alle kostnadene, sier Nielsen.

Kan skape et nytt industrieventyr

Nielsen ser store muligheter for norsk industri. Alle installasjoner for landvind er produsert i utlandet. Men med utviklingen av flytende havvind kan Norge bygge videre på den infrastrukturen, kunnskapen og industrien vi har utviklet fra olje- og gassvirksomhet, og skape flere tusen nye arbeidsplasser.

– Det finnes ingen gode ordninger for å stimulere til dette, og det må gjøres noe aktivt for å få ballen til å rulle. Dersom vi ikke kaster oss rundt, vil nok land som Frankrike eller Japan ta over markedet.

Havvind kan både bli et nytt norsk industrieventyr, og være Norges fortrinn til å bli et nullutslippssamfunn, konkluderer Nielsen.

– Havvind kan både bli et nytt norsk industrieventyr, og være Norges fortrinn til å bli et nullutslippssamfunn, sier Finn Gunnar Nielsen. Han kalles havvindens far, og snakket varmt om havvind allerede på begynnelsen av 2000-tallet.